"Lay my head, under the water. Aloud I pray, for calmer seas. And when I wake from this dream, with chains all around me, no, I've never been - I've never been free." (TPR)

(Skulle egentlig publisere dette kl. 16:23, men det ble visst glemt, upsi:) Jeg har prøvd å fylle livet med noe, for at hver dag kan være levbar... eller noe. Men det gjør meg vel bare mer sliten; det verker i hele kroppen og jeg hiver av og til etter pusten uten at jeg tenker over det på forhånd, jeg har jo ikke løpt eller noe, men det er som om jeg glemmer å puste inn, fordi jeg tenker på alt mulig annet samtidig som jeg tenker på absolutt ingenting - jeg ser ingenting, hører ingenting, føler ingenting. Selv om jeg er så jævlig, forbanna sliten, så er jeg ikke trøtt. Det kjennes ut som om jeg er udødelig eller noe, som om jeg ikke trenger eller kan å sove.

I dag for eksempel, har jeg brukt hele dagen på følgende: løpt inn og ut av huset utallige ganger; vaska badet (<1 time?), rydda alle klærne (>2 timer), og spylt og skuret og skifta på kaninburet (2,5+ timer). 

Og etterpå skal jeg kjøre, for i morgen skal jeg ha min aller første kjøretime med lærer (jeg kommer til å skjelve som et ospeløv.....................), og på tirsdag skal jeg til tannlegen. 

For et liv.