mandag 29. april 2013

till kingdom come

Livet kjennes helt tomt ut igjen. Det er som om det ikke finnes. Jeg vet at det gjør det, jeg tenker det, men jeg kjenner det ikke. Jeg ser ikke skjønnheten lenger, for jeg bare lei. Jeg vil ikke dø, men jeg vil ikke leve heller, ikke egentlig. Om én uke er jeg søvnløs. Men om én måned plukker jeg blomster og setter dem i vase i vinduskarmen over senga mi.

4 kommentarer:

  1. Åh, du skildrar det so vakkert og forståeleg. Siste setninga gjekk rett i hjartet.

    SvarSlett
  2. Det gjorde den med meg òg.

    SvarSlett