å flykte: fliehen, flieht, floh, ist geflohen

Sliten i hodet, sliten i skuldrene. Lei av å sitte, lei av å stå. Lei av å ikke få til å skrive. Lei av lammende redsel. Lei av å være både fange og fengselsvakt på samme tid eller i det hele tatt. Lei av at det klør og stikker og svir i hjertet. Lei av å være rundt lærere og elever, lei av å være alene. Lei av en mobil, en mail, en facebook, en twitter, og x blogger uten noen tegn til at det finnes særlig mange som har oppdaget min eksistens. Men også lei av tomme ord og meningsløse spørsmål som jeg ikke skjønner (jeg vet vel ikke hvordan jeg skal være bitch på en litt mindre bitchy måte). 

Lei av å ikke vite hva som skjer. Lei av å vite at alle driver lenger og lenger bort fra meg med livene sine, mens jeg står helt, helt stille. Lei av at klokka går for sakte, men for fort når jeg faktisk har det fint. Lei av å være stille, og lei av å måtte snakke. Lei av å finne frem klær til en ny dag. Lei av å stå opp. 

Legger meg tidligere og tidligere. Pappa sier det verste han har hørt er at jeg føler at jeg ikke har noenting å være våken for. Men uansett hva som skjer, kommer jeg alltid til å ha gått der jeg har gått, og sunget sangene jeg har sunget. 

I morgen trasker jeg videre. Ingen skal få knuse meg. Jeg er uknuselig, starting now.