"They terrorized the countryside, made farming and hunting impossible, until an Aztec Sharman cursed them; making vampires slaves to the sun and werewolves servants of the moon. As a result, vampires could only prowl at night and werewolves could only turn on a full moon..." (TVD)

Jeg er lei av å være sliten 24/7, til og med mens jeg sover. Jeg er lei av å være trøtt når alle andre er livlige. Jeg er lei av å være tom for ord; alltid febrilsk prøve å skvise ut noe fra det allerede tomme vesenet mitt, og alltid mislykkes. 

Hvordan havnet jeg her? Hvordan gikk det til at jeg halvveis døde når jeg ventet så oppdragent på å få lov til å begynne å leve? Er det "skjebnen"? Eller blir jeg straffet for noe jeg gjorde for evigheter siden, som for eksempel da jeg gjemte meg og mamma ringte politiet, eller kanskje da jeg som 8-åring "stjelte" et bilde av onkelen min som døde på vei hjem en kveld mens "daten" hans overlevde? Eller er det bare noe jeg fortjener, liksom? Kanskje mamma var uheldig med p-pillene for 18 år siden; kanskje brødrene mine ønsket meg langt bort fordi jeg var en for stygg søster? Kanskje tar "gudene" hevn for noe, eller kanskje jeg bare, som en del av Darwins lære, ikke er god nok i noe som helst, og er den svakeste. De svakeste går under, de må visst bare det...