poter, noter.

Det er noe med det, å liksom ligge "i" et vindu for å sove; langs / ved siden av / 15 cm nedenfor vinduskarmen slik at hodet ligger perfekt; med en herlig, mildt nedkjølende juliluft fra vinduet som står på gløtt på rett linje med pannen din, men slik at at halsen og føttene og kroppen din ellers ligger i ly. Stillheten, den eneste stillheten som ikke er fienden min. Lyden av yr i det [som virker som] fjerne [men som er akkurat passe nært]. Bekymrede fugler i natten som har sunget hvor lenge?, men som har glidd rett inn i harmonien min, mitt eget lille Nirvana (jo da, jeg tar meg i det, men jeg vet at det går bra uansett, for ting er aldri så ille som man tror de er, og aldri så vanskelige som de føles, og fuglene vet dette).

I dag er en bra dag.
Fantastisk, har det vært, på innsiden *her*... 

Jeg har begynt å skrive 5 romaner i hodet mitt,
ser liksom hele livet mitt der. 

Det er så godt, jeg kan ikke si mer.