Vet ikke om jeg er både rastløs og søvnig, eller om jeg er verken rastløs eller søvnig, når jeg sitter i senga mi klokka litt over halv seks en morgen i juli. Men det er faktisk veldig greit av og til; å ikke vite noe; enklere, lettere. Å liksom fnyse sørgelige livserfaringer bort, enn å begynne å stille spørsmål ved dem og vri og vende på mulige svar, som konspirasjonsteorier. Og når bråkete lastebiler eller irriterende unger poker meg i sjela, så har jeg verdens beste bestevenninne på en madrass på gulvet, og det er det skjønneste av alt.
Aaaaw, så nydeleg <3
SvarSlett<3 <3
Slett