om å løpe i regnet.

Gråtingen hans KNUSER hjertet mitt. Hver gang.
Så ekte, så "følt", så sann... Eksepsjonelt.

Jeg har ingenting å si. Det er derfor alle ser bort etter å ha spurt meg om noe. Jeg har så mye å si at jeg ikke sier noe i det hele tatt. Det er lettere, krever mindre mot og mindre krefter. Det er enklere å låse seg inne enn å åpne seg for alle og enhver. Det er enklere å fylle igjen enn å grave opp. Problemet er at, selv om murer er ganske enkle å bygge, så er de nesten umulige å rive ned. Resultat: fange i egen kropp. Konklusjon: mortem neste fase pga. uønskede resultater.