(Jeg tror kanskje)

Det er på tide å starte med blanke ark ettersom... vel, jeg er meg. Jeg har blitt ett år eldre siden jeg startet Svart blekk. Jeg vet ikke hva morgendagen bringer, uansett hvor sikker jeg er på det motsatte, og jeg ønsker derfor å være "ferdig" med - å ha fullført - dette lille [livs]verket mitt, slik at jeg kan grave den ned i eller risse den inn i hjertet mitt. (Som kanskje det eneste i løpet av hele livet.) Ellers får jeg aldri ro i sjela. Aldri.  

Tusen takk til dere som har fulgt meg og støttet meg og gitt meg kjærlighet når jeg har trengt det som mest - jeg har blitt veldig glad i dere, og jeg håper dere vil fortsette å følge meg, holde kontakten, på den neste bloggen jeg skaper. 

(Jeg har aldri vært, er ikke, og skal aldri bli en sånn bitch som bare forlater bloggen min og de nydelige sjelene som bryr seg om meg (hvor har hun blitt av? er hun i live? har hun fått barn eller jobb eller studieplass? har hun flyttet? er hun syk? er hun død? hvordan kunne hun? bryr hun seg ikke om oss? faen ta henne, men jeg savner 'a...), selv om noen kanskje måtte mene at jeg er den største bitchen of them all. Akkurat DER er jeg jævlig streng, mest sannsynlig fordi jeg har opplevd dette selv så mange ganger og aldri kommet helt over disse menneskene som bare plutselig dro uten å si ha det.) 

Tusen <3lig takk. 

[Deres] Caroline