søndag 7. juli 2013

"I had a plan; I wanted to change who I was, create a life as someone new, someone without the past. Someone alive." (TVD)


Det er klart det gjør (veldig) vondt å ikke huske hvordan godteriet vi spiste sammen smakte;
hvordan det duftet når vi la oss klokken seks om morgenen; hvordan kinnene liksom var varme av kulde;
men sansene venner seg til det. Man venner seg til at man alltid er alene; derfor legger man merke til hver eneste lille bevegelse i synsfeltet. Man venner seg til stillhet; derfor hører man ikke komplimenter eller løfter; bare tomme ord og meningsløse løgner. Man venner seg til å drømme, fordi det er slik man overlever; og blir vettskremt og fornærmet om noen foreslår å prøve å gjøre dem til virkelighet. (Misforstå meg rett, jeg liker mennesker - jeg bare misliker dem like mye.)

2 kommentarer:

  1. du, ville bare si at jeg setter veldig pris på de fine kommentarene dine, tusen, tusen takk
    og ah, å leve gjennom drømmer er tilfredsstillende og utilfredsstillende på samme tid. det er lett å sette seg fast. æsj

    SvarSlett
    Svar
    1. Bare hyggelig ^_^ Tusen takk for ordene dine!

      Slett