I dag følte jeg meg sterkere enn noensinne, nesten som den sterkeste i universet (ja, faktisk, fra eller til).
Og i dag vil jeg ikke skrive noe mer enn det. Jeg vet ikke om det er orket eller tyngden det går på, eller om det er den vanskeligste av vanskelige blandingen av både håp og glede(?!?) i livet, OG sår sorg for alle de nydelige menneskene som ble revet bort for akkurat to år siden i dag. (Jeg er så heldig å ha fått lært ett av disse menneskene å kjenne. Jeg tenker på henne flere ganger hver eneste dag, alltid like trist, og alltid like takknemlig for alt hun var og ennå er.)
Jeg besøker fremdeles Synne sin blogg; ikke fordi jeg tror at noe har endret seg, mer for å føle på den tyngden du skriver om. Ville bare si at det var fint å lese det du hadde skrevet. Det er fint å lese alt du har skrevet, her også. Du skriver godt, håper du fortsetter. Og nei, jeg kjente ikke Synne.
SvarSlettLilli
!<3<3
Slett