mandag 10. juni 2013

Våkne.



Av og til kjennes en intens smerte, ikke fysisk, men inne i meg; som om skallet mitt knuser og stikker mot huden, som om ribbeina er bristet. Som dødelig skuffelse og lynraskt sinne idet alt jeg har bygget opp plutselig rives ned. Jeg vokter stråhuset eller kortstokken 24/7, livredd for at noen skal blåse det ned rett foran øynene mine. Frykten for ikke å være bra nok er ekstrem, og jeg skjønner det liksom ikke selv engang, for i mine øyne er alle, inkludert meg selv, alltid bra nok. Ja, jeg synes faktisk ikke at jeg er noe dårlig selv om notekunnskapene min kunne vært større. Og det gjør meg - faen! - sint, jeg skal jo leve ikke sant, jeg skal jo lete og finne og, dessverre og naturligvis, miste, og jeg skal bygge og klatre oppover og fremover med årene og dagene og til og med minuttene. Jeg skal bli større og mer av meg selv for hver dag som går, stadig utvide meg og fortsatt utfylle meg selv fra topp til tå. Og likevel kommer det alltid til å være noe som mangler. Som aldri gjør meg hel. Tilsynelatende ser jeg ganske normal ut, jeg behandler andre på en fin måte, kan både å addere og subtrahere, kan til og med bøye tyske verb og skille tresorter fra hverandre. Men jeg kommer aldri til å bli et annet menneske enn meg, uansett hvor mye jeg skulle ønske og prøve å forandre meg. Jeg kan ikke noe som helst kjennes det som: ikke bestemme hvordan jeg skal leve; man kan bryte seg ut og løpe avsted?, men jeg klarer ikke, og ikke kan man lokke eller jage døden. Mulighetene, gledene og til og med alt savnet svever i luften, som hån. Lysene blinker og slår seg av. Jeg får ikke nok luft selv om jeg ber på mine knær, og jeg er ikke engang fri når jeg sover. Jeg lever her og nå, ikke fordi jeg vil eller fordi det er bra, men fordi bak meg er det et dypt juv og fremom meg en forestillelse av et monster.

2 kommentarer:

  1. "Jeg skal bli større og mer av meg selv for hver dag som går, stadig utvide meg og fortsatt utfylle meg selv fra topp til tå. Og likevel kommer det alltid til å være noe som mangler".

    Du skriv så... fullstendig fantastisk.

    SvarSlett