egofaen

skulle fyllt opp denne bloggen med tenåringsgglans og venner, men jeg har ingen.

skulle slutte å skrive på den der dårlige måten

og skrive mer om det ytre og lyse,
som nyfarget hår under en finstrikket baskerlue,

men det går ikke,

det gnager sånn i sjela at jeg tror dette er slutten.

når jeg var liten fikk jeg alltid fortalt at jeg bare skulle tenke på noe annet.

jeg klarte det aldri.