lørdag 15. juni 2013

motion

det er vår eller sommer, hvem vet. pelsdotten min bygger reir. fuglene studerer meg. to sommerfugler flyr oppå en tredje i rundt ett minutt før de to flyr hver sin vei og den tredje blir liggende. og jeg rører bekymret ved den, og så flyr den den også.

jeg tar bilder av humlene, de er fredfulle og godlynte, og jeg smiler til dem selv om de ikke kan smile tilbake, for jeg vet at ingen trenger det mer enn sånne som dem. bølgene sover uten å snorke, og fabrikkene er stille, takk og pris, jeg liker dem ikke noe særlig. være takknemlig, ja, jeg er vel det, men jeg er fri, en bohem, skjønner dere ikke det, jeg er en kyniker men ikke akkurat i dag, og det ER sånn, dét. og når noen bråker tenker jeg bare at kanskje de kommer til å dø snart uansett, bryr meg ikke, skal ikke rukke ved det.

jeg skriver med grønn tusj og tenker på den fremmede mannen som gav dem til meg. fjeset hans er borte, stemmen kan jeg dybden på for sånt husker jeg alltid, det er det eneste som fester seg, men ordene hans vil ikke ta form på nytt. det han sa er sagt og han skal ikke si det på nytt. plutselig er kroppen hans borte også, men jeg ser den nesten likevel, for jeg ser hvor han sitter, satt, jeg vet hva han gjør, gjorde, og jeg vet at jeg var der med han, og smilte før jeg gikk. og jeg vet at det regnet i bøtter og spann og at vannet rant ned trappen og skvulpet i svingene. 

i dag er det sol hos meg og bare tidvis svakt overskyet på innsiden min, og det er mulig at det regner i bøtter og spann i øst-skottland i dag også, men jeg tror ikke det gjør det, jeg kjenner det i hele meg at jeg vet svaret selv om jeg ikke vet om jeg gjør det. og det er vel kanskje det man tror på og synes og føler og gjør som tar mest plass her i verden, ikke det som allerede er og finnes og skjer. jeg tror det. synes det. det føles slik. og derfor gjør jeg som jeg gjør. det går jo an å sette pris på regn også. og om det regner ute så er det kanskje sol inne, og det finnes paraplyer og det går an å dele på solen. alt er i endring, du og jeg òg. men det blir bedre til slutt, det tror jeg, og derfor føler, synes og gjør vi som vi gjør.

ild. jord. luft. vann.



kjærlighet. 

2 kommentarer:

  1. "bølgene sover uten å snorke" <3
    "stemmen kan jeg dybden på for sånt husker jeg alltid"

    No veit eg heilt sikkert at eg har oppdaga endå ein ordfe. Det gledar.

    (Eg likar best jord)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ååå, du gjør meg så glad! <3

      (Jeg vet virkelig ikke, kanskje vann, her)

      Slett