det er når pennen går fort bortover papiret og linjene fylles ut på pc'n at jeg er så nærme nirvana som en psyk person kan være, men det sier slutt, det gjør alt alltid, og da treffer alt meg på nytt. så tungt at jeg sliter med å holde meg oppreist, så slitsomt at jeg bare vil lukke øynene for godt. det gjør vondt. vil ikke at det skal gjøre vondt mer.