onsdag 5. juni 2013

-----

dette er min faste pose, kjære blogg!

jeg er så jææævlig lei, finner ikke ord. vet ikke hva eller hvem jeg trenger eller lengter etter, vet ikke hva jeg skal gjøre med meg selv. hater å ha det sånn. fatter ikke at jeg ikke bare ender det, ender meg.

4 kommentarer:

  1. Føler jeg sitter og venter på og skutter meg for å finne ut at du plutselig bare er borte fordi du har gjort alvor av ønsketankene du så ofte skriver om. Det er forjævlig og det er ikke slik det skal være. Skulle ønske de forferdelige tankene mine (tanker, for all del ikke ønsker) fikk deg til å stritte imot og tenke 'ikke i helvete om noen noensinne skal få lese noe slikt! I'm here to stay!!!' Please stay.

    SvarSlett
    Svar
    1. Selv om jeg vet du ikke mener det sånn, kan kommentaren virke veldig støtende. Ellers, takk for at du leser!

      Slett
  2. Hvis det er det du får fra kommentaren, føler jeg innholdet har gått deg forbi. Jeg er lei for at det du tar fra den, er noe som støter deg, når det ideelt sett burde blåst mer liv i deg. Jeg ønsker så sterkt at du skal klare deg og at du skal ha det godt. Det er kanskje ikke noe du kan råde over som du gjerne vil, jeg er klar over det. Jeg ser så forbannet mye potensiale i deg, både menneskelig sett og talentmessig sett, og jeg ser at du er usedvanlig intelligent og varm. Jeg vet at du ser det selv også, men likevel holder det ikke. Jeg blir muligens bare desperat fordi jeg så gjerne vil riste alt dritet vekk fra deg slik at du kan leve med sterkt håp og positivitet. Du kan utrette så mye bare du kommer deg over og forbi deg selv, det som stenger inni deg, det du sliter med. Og jeg beklager hvis jeg tråkker deg på tærne med det, for jeg vet at jeg sikkert ikke vet en skitt, hvem er jeg til å si dette til deg, liksom? Jeg velger å tro at jeg har en ørliten rett til det fordi jeg ser så enormt mye godt i deg og fordi jeg vet hva du faktisk kan klare å utrette, Caroline. Skulle ønske jeg hadde magiske ord og tanker som var velmenende nok til å virkelig skjære gjennom og hjelpe, men om jeg ikke klarer det, så vet du kanskje bedre nå at jeg i hvert fall mener det godt, muligens klønete, men likevel.

    SvarSlett