søndag 21. april 2013

before you walk away, you know you can run, run, run, back to my arms, back to my arms...



Jeg er sikker på at hjertet mitt har permanente skader, for det er deg (og deg, og deg, og deg (...)) jeg savner mest. Og når jeg spør meg selv disse spørsmålene som alltid ligger i luften, så er ikke stillheten snill lenger. Jeg er et kaos; definisjonen på blandede følelser og splittethet. Men jeg prøver å sette én fot fremfor den andre, å sjangle barføtt frem til senga, og bli litt mindre glemsk. Jeg har levd på utsiden i 6213 dager, jeg klarer en til.

6 kommentarer:

  1. Du er so flink til å setje saman ord og bilete.

    SvarSlett
  2. Den siste setninga der der genial. Ta vare på den.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, Junen min, det skal jeg gjøre. <3

      Slett
  3. Du er så flott og du skriv så fint, veit du det?

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk skjønneste du, og den kommentaren din gjelder deg óg!!

      Slett