Ayn Rand
Det gjør så forferdelig vondt, jeg vet det. Det føles uutholdelig og uoverkommelig. Men kanskje... Kanskje kan vi holde hverandre over vannet? Om vi går under av og til, kommer vi oss opp igjen. Vi må jo bare det.
Jeg er trøtt. Sliten. Det er tungt bare å sitte oppreist. Men det blir bedre.
Vær så snill, si at det blir bedre? At snart blir alt bedre for alltid.
Jeg skrev litt for meg selv en dag:
SvarSlett"Verden er et grusomt sted, og jeg forstår for å være ærlig ikke hvorfor vi holder ut, ser ikke meningen med å kjempe seg gjennom dag etter dag, eller hvorfor vi skal forsøke å leve et liv vi ikke kommer levende ut fra uansett. Men det må finnes en grunn - det kan ikke være så mange mennesker samlet på en planet for ingenting, kan det virkelig det?"
Og nei - det kan virkelig ikke det. Livet må være noe mer enn lidelse, smerte og følelsen av at ting er håpløst, uutholdelig og at man ikke kommer seg noen vei. Det er sånn nå - det har kanskje vært sånn lenge - men jeg tror vi må klamre oss til håpet om at det en dag blir noe finere. For det MÅ det jo bli, for oss alle. Enn så lenge får vi "ulykkelige sjeler" holde sammen. Sender deg mange varme tanker!
<3
Høres ut som om vi har en del samme tanker, du og jeg.
SlettVi får bare gjøre det, og håpe og tro. Takk, mange varme tanker tilbake:)
<3