"and all the sweethearts that e'er I had, they would wish me one more day to stay..." (Scottish/Irish traditional song)

Alley in the Memory

by ~TysonTan

Han lyste mot meg som krystallklart vann. Hadde fått fregner, så jeg. Vi sto under eiketreet (som virket 5 ganger større enn om vinteren) og ventet på at regnskuren skulle gi seg. "Men det er jo selvsagt at varme farger er høst-farger," sa han. Jeg mente at det kom an på personen, at noen liksom glødet når de hadde på seg "den rette" fargen. Han mente at alle bare måtte gi blanke faen i uviktige normer. Tok et drag av røyken han hadde mellom fingrene; de brune fingrene som hadde så mye musikk i seg. "Våt sigg er det beste som er," liksom blåste han ut i luften. Jeg lirket røykpakken hans ut fra baklomma og kastet den ut på veien. Og det var sånn det gikk til at vi løp til vi var gjennomdynket av vann en dag i juni.

[-Fiksjon.]