ungdomstid

(Jeg liker at man kan se skulderbladene mine gjennom genseren, jeg liker at det gjør vondt fordi bena stikker ut, og jeg liker at folk ikke vet hvor de skal ha hendene hen når de gir meg massasje, fordi de treffer knoklene i skjelettet mitt.)

Over the sea and far away
She's waiting like an iceberg
Waiting to change
But she's cold inside
She wants to be like the water 

Alt er byttet om.
Alle er borte.

Jeg pleide å være innenfor selv om vi, sammen, følte oss litt utenfor det de andre hadde. Nå er jeg helt utenfor, jeg tenker ikke på meg selv om en del av samfunnet engang, jeg må riste på hodet for å få det inn, eller ut, at jeg er i live og medlem av et lokalsamfunn og verdenssamfunn. Jeg pleide å rope, klemme, snakke, le, løpe. Nå hvisker jeg, bare til meg selv.

 

Det heter at minner varer evig, og jeg skjønner hva de mener, men det virker som om menneskene jeg pleide å elske, gjør alt de kan for å viske ut det vi en gang så på som kjært og evig, selv om jeg har anlegg for både demens og avhengighet.

 

Can you still love me
When you can't see me anymore?
 

2009