torsdag 2. mai 2013

I seek the magpies, but they fly away (from me)

Jeg tror ikke det har noe å si om jeg bor i småby eller storby, for de sier at man ikke kan rømme fra problemer, og jeg vet at jeg ikke kan rømme fra meg selv. Likevel er jeg ekspert på det, og vandrelysten koker fremdeles over på innsiden. Jeg tror vi klarer oss like bra som de med 0 merknader og lavt fravær, jeg tror på oss, jeg tror på at mennesker er ment for hverandre, og  jeg tror på at sjelen kan finne lys selv om det er mørkt.
Man trenger ikke alltid å høre, så lenge man lytter, og man trenger ikke alltid å se, så lenge man håper. Og man trenger ikke alltid sol, for regnet gir også liv.

4 kommentarer:

  1. Å håpe er noke av det viktigaste ein gjer.

    Og å skrive som du gjer er òg veldig viktig.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er vel kanskje det, men det er skummelt også, for man vil ikke bli skuffet.

      Takk, regnbuen min!

      Slett
  2. Takk. Du redda kvelden no.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ååå, det er du som skal ha takk, June!

      Slett