mandag 1. april 2013

- you were only waiting for this moment to be free -

Susanne synger om rever, men jeg tenker på seler istedenfor. Jeg tror jeg kunne vært en fin sel. Det er stille i havet. Man er aldri alene der, men støyen er dempet. 

Austin synger om alkohol som mørke, men jeg tenker på lyset. Jeg tror jeg kunne blitt en fin sang. En i A-moll, kanskje. En som blir sunget mens lyden av publikum liksom ebber ut. I en mørk arena langt borte, hvor tusenvis av sjeler er ensomme sammen. 

James synger om å få blåmerker av regnet, men jeg lurer på om det er riktig, om det stemmer, om det er slik det er. Jeg tror ikke regnet lager blåmerker. Jeg tror det slår i svime. Dreper. Hver dag. Hele tiden. Blinder; av og til ser man ikke hva som kommer, men så står man der, søkkvåt under skyer mens det bøtter ned. 

Jeg tar av meg vingene og bretter dem sammen. De er ødelagte. Jeg bygger en paraply. Under den skal jeg vente på sommeren. Da får jeg nye vinger. Til da har jeg paraplyen, den fineste paraplyen i hele verden. 


4 kommentarer:

  1. Jeg liker måten du skriver om musikk, Kjenner meg nesten litt igjen.

    SvarSlett
  2. Herregud, så magisk fint skrive. Du har verkeleg talent.
    Meir meir meir!

    SvarSlett