lørdag 23. mars 2013

you drown your heroes in red wine

Jeg tror ikke jeg er én person. Jeg er to mennesker sin kjærlighet; den fineste damen i hele verden og han sinte med bassgitar, som hadde snurrebart på 70-tallet. Og det er millioner av mennesker og forfedre som har levd før meg, og bare slik kunne jeg bli født. 

Jeg tror vi er litt av alle vi møter, litt av alt vi ser og alt vi føler, og jeg tror vi har en skjebne; om den er forutbestemt eller om vi skaper den selv, det vet jeg ikke. 

Jeg har mistet mange kjære, men siden jeg lever og jeg puster og jeg fortsatt bærer dem i hjertet mitt, er ikke jeg litt av dem, da?

2 kommentarer:

  1. So utruleg fint skrive! Eg likar tanken på at ein er ein del av alle ein har/har hatt kjære.

    SvarSlett