"There were many who couldn't understand, and sometimes he walked among them. But even in his darkest hours, he knew in his heart that someday, it would return to him, and his world would be whole again." (One Tree Hill)

Det er på den én timers lange bussturen i byen, med stemmer, strenger, tangenter og trommer på ørene, at jeg skjønner at livet kan være svært vakkert; at man kan velge hvem og hvor man vil være; at fordi min bestevenn er den beste i verden, trenger jeg ikke suckerne i det hele tatt, for de er jo faktisk suckere; at det er livet i all sin prakt som er et eventyr - det grå også, og at det er verdt det, fordi vi er ment for å prøve å overleve. Jeg innser at valg og konsekvenser eller skjebnen kan møtes med like stort mot. Jeg SER alt, alle, jeg oppfatter, sanser, jeg er tilstede (helt, nå).