mandag 18. mars 2013

En annen tid


Everybody sees you crying / Lying looking like you're dying / Everybody knows what's going on / But everybody's wrong
 
Av og til tenker jeg på hvordan vi så på verden gjennom glass, hvordan tiden sto stille og likevel raste forbi, så fort at vi ikke så den. Nå kan jeg håndtere kjøretøy klasse B overalt så lenge pappa er i passasjersetet, men før bare løp vi. Jeg tenker på de mørke kveldene som skremte oss; visste vi ikke at mørket alle mennesker har inni seg er mye skumlere? Jeg tenker at jeg skulle sunget mer sammen med deg, at jeg skulle klemt deg flere ganger og at vi burde skulket når vi ville, for vi mistet alt før vi fikk begynt å leve og dra på eventyr på ordentlig. Og selv om eventyret er slutt, leser jeg det om igjen og om igjen, vel vitende om at du ikke gjør det samme.

2 kommentarer:

  1. For kva det er verdt så skriv du heilt ubeskriveleg! Verkeleg, altså.

    SvarSlett