Tirsdag. Det går i matte, slitne øyne, tyske verb, å lese sitater istedenfor å følge med, ensomhet, og alt annet som skjer ute i verden, som vi vet om, men ikke tenker på. (Akkurat nå dør det noen vi ikke kjenner. Akkurat nå blir noen vi mest sannsynlig aldri får møte, født. Liv starter, leves, og slutter. Lever du?)

Ellers spiser jeg opp alle kjeksene i huset, ser på TV-serier, og youtuber, tvitrer, skriver, leser og prøver å tenke positivt. Jeg prøver å tenke på at fuglene alltid er like ved og lurer, selv om jeg ofte undres over hvor de har tatt veien. Jeg tenker på at jeg snart må på biblioteket og låne en bunke med bøker igjen (biblioteket på hjemstedet er favorittstedet mitt i hele verden, men jeg har vært så ute og opptatt og ikke vært der på lenge).

Jeg er sint. Veldig. Av og til. Og så er jeg trist. Av og til. Noen ganger føler jeg ingenting. Og noen ganger smiler jeg, og har det fint.

Om jeg skjønner noe av det? Nei.