Det går ikke én dag uten at jeg ser meg selv og tenker, "jeg finnes faktisk." "Sånn ser jeg ut." "Er dette er meg?" Så greit, da. Men jeg skjønner det ikke. At jeg er sånn. For alt som foregår inni meg er så komplekst, så mye større enn noen av oss kan forstå, som universet. Og så er vi så små. Så enkle. Nei, jeg skjønner ingenting av det!
Dette er meg. Litt av meg, og en stor del av meg, utsidemessig. Men jeg er mer også. Mye mer. Jeg håper noen ser det. Ser
meg. At noen
vil se mer av meg for hver dag som går; og ser at jeg
er kompleks, og ikke enkel. At de vedkjenner kompleksitet som et positivt ladet ord.
Hvem er du?
Liker veldig godt dette innlegget! får en til og tenke litt!fin blogg!
SvarSlettTakk :)
SlettVeldig fint innlegg.
SvarSlettTakk for det:)
SlettMm, det er sant. Ein tenkjer over det ofte, utan å eigentleg kjenne etter, på ein måte. Eller so ser ein ikkje heile biletet til ei kvar tid.
SvarSlettHmm... Ja... Ikke vet jeg.
Slettdu er nydelig. Det er du og det er deg♥
SvarSlettÅh. Takk! <3
Slett