Hvordan skal jeg klare å leve videre når jeg ikke har flere ord å skrive? Når all godhet og magi blir tatt bort, fordi verden er så kald? Når jeg slutter å tro på kjærligheten?
Det føles bare som om at jeg ikke har noen grunner til å være her; jeg er en slags grunnleggende eksistens uten mening. Dere kunne sagt at jeg skulle redde liv, at jeg er noens sjelevenn, eller at jeg var viktig. Men jeg tror ikke på dere lenger. For uansett hvor mange ganger jeg går opp og ned gangen på skolen, er det ingen som kommer til å savne meg den dagen jeg ikke gjør det. Og uansett hvor mye jeg prøver, er det ikke godt nok; det endrer ikke det faktum at jeg faller og faller og faller.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar