Håp blir til fosterstilling, redsel og 1 på en skala til 10, og morgen blir til kveld. Slik går dagene mine, alle som en. Ofte virker det som om jeg ikke har noe liv, siden jeg bare skolerer og tvitrer, og jeg tenker at dette må jeg endre på snarest, men så kommer jeg på: hva faen kan man gjøre egentlig?

Ikke noe jeg kommer på hvertfall.

30. august 2010

(Jeg kan ikke vente til det blir sommer! Pssst: Det er ikke så altfor lenge til våren er her. Da begynner jeg på mitt siste barneår! Hvor sprøtt er ikke det?)