søndag 27. januar 2013

Det sies at det alltid dufter av den som gir roser

Da jeg glemte å puste, stakk det i venstre hofte. Når jeg holdt igjen gråten av alle mine krefter, sved det i hodet. Danny sa at han hadde mistet hjertet sitt, så jeg lurte på om jeg skulle gi ham mitt. Jeg lot som om det var englestøv i luften, slo i veggen og tok en piruett (jeg er en ballerina).


Håret mitt er mykt, og gulvet hardt. Jeg rister bort mørke tanker, blåser de fra meg som såpebobler. Så løper jeg, jeg er på leting. Jeg finner et lite håp i gamle vinder.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar