Jeg våknet i dag med innsikt angående dette: Verden gikk ikke under i går, kanskje jeg blir i senga til den gjør det. Jeg nærmest passeproduserer meg selv på internett fordi jeg er så usynlig, fordi jeg forsvinner. "Kanskje noen finner meg nå", liksom, men det gjør de aldri. Jeg vet at jeg må begynne med medisin. Jeg kunne godt tenkt meg taco istedenfor julemiddag. Jeg dropper det meste, men ikke Edward Scissorhands. Ferdig med "About a Boy", begynt på en ny bok. Ingen håp, ingen drømmer. Alt er bare... skylt bort. Rommet ser generelt stygt ut, har ikke pyntet til jul (jeg gjør alltid det). Null inspirasjon, null motivasjon, null glede. Alle farger er borte, til og med fargen på Caroline. (Skal prøve å ta meg sammen og gå og pynte for kaninen min (det gjør jeg også alltid).)

ja hadet