Har du noen gang sett rundt deg og følt deg helt... frakoblet fra verden? Eller innsett at du aldri, aldri kommer til å få alt det de har, og aldri få være som de er? Visst at du er en fange i din egen kropp, og at du aldri kommer til å bli fri? Har du noen gang følt det gnage så mye at du tror du er fysisk syk?

Det slutter aldri. Det fortsetter og fortsetter. Og alt jeg får gjøre er å sitte å se på at livet går dundas. Jeg må bare kjenne vannet fylle lungene, for vet du hva?

Jeg er alene. Og jeg kan ikke fikses.

(jeg vil bare ha litt fred.)