onsdag 15. mai 2013

see, here's the bloody, bloody truth / you will hurt and you will lose

Jeg ligger i senga som så mange ganger før. Men denne gangen er det annerledes. For en stund føles alt plutselig så mye tyngre, som en bør jeg ikke klarer å løfte, selv om hver en celle i kroppen verker etter å gjøre nettopp det. Kanskje er det min feil; kanskje pakket jeg for mye i sekken før jeg reiste. Kanskje måtte jeg bære litt av bagasjen til noen andre. 
Jeg har vært nede lenge, i mange år, men man blir så vant til å krype og be om nåde, at hvert nye slag kommer som sjokk; støt i kroppen; som om hjertet skal slutte å slå, og at denne gangen dør man på ordentlig. Og det går opp for meg, at på sekunder kunne jeg forlatt alt, flydd bort fra senga og bygda og byen og slippe å være. Ingen Caroline som går langs veien mer, ingen Caroline til å kjøpe klær på senteret. Ingen Caroline i hagen, ingen Caroline i utlandet. Ingen Caroline i den lille store verden. Det stikker litt først, det var jo ikke sånn det skulle bli. Men så kjennes en slags indre ro, fordi det blir min tur til å dra snart.
Poenget er at det ikke spiller noen stor rolle, fordi verden enkelt og greit ikke trenger meg. Bare i dag har rundt 200 000 mennesker blitt født. Livet går videre, dere finner sjelevennen deres. Dere får barn hvis dere vil det, og hvis dere, som meg, håper på å være steril, men ikke er det, så bli nonne for sikkerhets skyld, eller ... ja, you know what to do. Le med vennene dine mens du ennå har dem, og dingle med beina i sjøen selv om det er kaldt.
Kanskje besøker jeg deg om høsten, som en av fargene i verdenen din; om vinteren som et nytt lag med snø; om våren, årstiden min, som en nyklekt fugleunge; om sommeren, som beskyttelse mot solen hvis du har sensitiv hud; kanskje er jeg på sett og vis med deg hele tiden.
Reis. Lev. Elsk. Håp. Gjør fremskritt. Hjelp noen andre med å gjøre det samme.
Døden kommer på besøk overalt, hele tiden. Kanskje blir det meg som får sove evig neste gang.
(Jeg håper det.)


2 kommentarer:

  1. Du skal få kvile og ro ein dag, men det skal bli her. Du er uerstatteleg.

    SvarSlett