tirsdag 16. april 2013

this kind of life wasn't meant for the good girl / try as I might, in the end it's a cruel world

I dag tok tankene og følelsene helt overhånd, og jeg handlet, i både den ene og den andre betydningen. Det var de verste abstinensene jeg kan huske å ha hatt ever, fullstendig panikk og vansker for å tenke klart. Jeg satt på skolen på dettte tidspunktet, prøvde å konsentrere meg om pc'n og pusten. Så løp jeg.
 
Jeg vil bare dø, jeg orker ikke mer. Jeg er helt ferdig. Jeg har kjøpt inn noe, men jeg vet ikke om jeg klarer å bruke det... Jeg trenger bare å slippe all lidelsen, sant, jeg vil bare slippe, og bli fri. Det var ikke sånn livet skulle bli. Jeg er sint for å ha blitt født (samvittigheten min for å tenke slik er helt nummen); jeg er sint fordi dèt ødelagte alt; dèt gjorde at jeg må ødelegge alt. Jeg er så lei for det, men jeg er så lei av å være levende død. Jeg må bare gjøre det.
 

8 kommentarer:

  1. NEI! Det vil bli betre, eg SVERGAR! Du må be om hjelp no, er det noko eg kan gjere for deg? Kva som helst!

    Men då må du gje eit livsteikn... <3

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk fineste June, for at du viser at du bryr deg! <3

      Dette er et livstegn. <3

      Slett
    2. SÅ letta...! Eg bryr meg om deg så veldig, skjønar du.
      <3

      Slett
  2. "Hey little fighter, soon things will be brighter." <3

    SvarSlett
  3. Du er en fin, fin person, Caroline, husk det. Det blir bedre.

    SvarSlett