onsdag 2. januar 2013

I couldn't leave that lady alone to die.

Derek Morgan, Criminal Minds
 
 
Slet med å få til å sove i går. Tenkte så masse, var sikker på at alle tankene lagde lyd, som et helikopter når det skal lande og alt rundt blåser. Jeg tenkte på dagen som hadde vært, og dagene som kommer, og sa til meg selv at, i dag har jeg nesten ikke gjort noe som helst. Så gikk det opp for meg at man opplever veldig mye i løpet av ett sekund, for ikke å snakke om en hel dag, selv om det føles ut som om det ikke skjer noenting.
 
For fuglene flyr fortsatt - vinden blåser fortsatt - tidene forandrer seg fortsatt - og uansett hvordan man føler seg så blir det bedre på en eller annen måte, selv om man ikke merker det. Det å leve er en stor ting i seg selv, jeg bare ser aldri på det på den måten. 

2 kommentarer:

  1. Fant bloggen din i går, men har tatt litt tid å la inntrykkene etter å ha lest gjennom bloggen synke inn - men herlighet.. jeg ELSKER måten du skriver på og i det hele. Du får meg til å tenke, samtidig som jeg kjenne meg igjen av mye av det. Du får alt for lite tilbakemelding til å skrive en så fin blogg, så jeg tenkte at noen måtte jo begynne ;)

    SvarSlett